Kjerringa med staven

 "Kjerringa med staven" har aldri vært en sang jeg har sunget på juletrefest, men jeg tar den nå med allikevel ettersom den er en del av denne kort-serien. Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 163. Ubrukt.

Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske, de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nilsens Norsk billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.  Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.