O jul med din glede

"O jul med din glede" er her illustrert av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Postsstemplet 20 XII 44, frimerket er fjernet.

«O jul med din glede» er en av våre mest populære julesanger. Den har ikke fått plass i noen salmebok – lys og lett som denne sangen er – men i alle julesanghefter finner vi den. Det er virkelig glad jul når festkledde barn går rundt treet og synger «vi klapper i hendene, vi synger og vi ler». I noen kilder heter det at sangen – i likhet med Marie Wexelsens «Jeg er så glad hver julekveld» - ble skrevet på selveste julekvelden – av prestefruen Gustava Kielland. Hun var født i 1800 og levde til hun var nesten 90 år. Hun var prestefrue i Finnøy i Rogaland og i Lyngdal i Vest-Agder.

En julekvelds formiddag satt Gustava Kielland i prestegården i Lyngdal og la siste hånd på juleforberedelsene. Da hørte hun en av jentene i prestegården, en fattigjente som het Tone og som de hadde tatt til seg, synge ute i kjøkkenet. Det var en enkel, vakker melodi, og prestefruen  spurte Tone hva det var hun sang.

«Det er noe jeg har hørt Svenske-Stina hos landhandleren synge,» svarte Tone, «Det er visstnok en julesang, men ikke en alvorlig en, som våre. Jeg tror Stina synger ‘Viljen ni veta og viljen ni förstå’.»

Gustava Kielland ba Tone synge den om igjen. Hun ble grepet av den lyse, folkelige melodien og satte seg til klaveret og prøve å gjengi tonene. Hun lette seg frem over tangentene og med ett hadde hun melodien der og fikk den festet til notebladet.

Så satte hun seg til skatollet og det varte ikke lenge før arket var fullt av verselinjer. Hun satte seg ved klaveret igjen. Tonene fylte den julepyntede stuen og Gustava Kielland sang:

O jul med din glede og barnlige lyst

Vi hilser deg alle velkommen

Vi hilser deg alle med jublende røst

Ti tusener gange velkommen

Vi klapper i hendene

Vi synger og vi ler

Så gla’ er vi, så gla’ er vi

Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Jeg har for øvrig hørt at det opprinnelig ikke var «Så gla’ er vi», men «Så gladelig…» men hvorvidt det medfører riktighet er jeg usikker på.