Den siste dagen i det gamle året

Nå har vi kommet frem til den siste dagen i det gamle året og det er vel tid for refleksjoner og tanker om både det man har gjort og hva man vil gjøre fremover. Hos oss er det lite med høy sigarføring og champagne på nyttårsaften og dette året er vi forhåpentligvis på et sted som ligner på dagens kort, stille og fredelig og bare oss to.

Ukjent kunstner, kortet er laget i Belgia. Poststemplet 23.12.1982.

Tyven, tyven, skal du hete

Den siste dagen på juletrefest feirer vi med "Tyven, tyven, skal du hete", det siste kortet jeg har i denne serien av Milly Heegard. Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 162. Ubrukt.

Denne sangen har ukjent opphav, men de fleste kjenner den nok.

Tyven, tyven skal du hete

For du stjal min lille venn

Men jeg har et håp i vente 

at jeg snart  får en igjen

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Jeg tror du står og sover og ikke passer på min venn 

Jeg tror du står og sover

Og ikke passer på

-Å nei, og nei jeg sover ei

Jeg bare står å hviler meg.

Jeg sover eller våker, så tenker jeg på deg.

Siste gang jeg var i byen mistet jeg min paraply 

Og den kostet mange penger

Og den var jo ganske ny

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Kjerringa med staven

 "Kjerringa med staven" har aldri vært en sang jeg har sunget på juletrefest, men jeg tar den nå med allikevel ettersom den er en del av denne kort-serien. Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 163. Ubrukt.

Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske, de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nilsens Norsk billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.  Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.

Jeg gikk meg over sjø og land

Vi fortsetter på juletrefestene og det er Milly Heegard som står bak dagens kort også. Børrehaug og Rønning, serie K nr. 160. Ubrukt.

Sangen har ukjent opphav, men alle kan den. Da mine barn var små pleide vi å synge den mellom middag og dessert på julaften for å få litt energi ut av ungene og for at vi voksne skulle få rydde av middagskoppene uten at ungene tok helt av. Noen ryddet og noen sang, fungerte så fint så!

Jeg gikk meg over sjø og land

der møtte jeg en gammel mann

han spurte så

han sagde så

hvor hører du vel hjemme?

Jeg hører hjemme i klappeland

i klappeland

i klappeland

og alle de som klappe kan

de hører hjemme i klappeland!

Eller trampeland, løpeland, hoppeland, hviskeland, ropeland - dere hadde sikkert noen egne varianter hos dere også!

Så går vi rundt om en enebærbusk

Nå er vi kommet til romjulen og skal på juletrefest!

Kortet er tegnet av Milly Heegard, utgitt på Børrehaug og Rønning,  serie K nr. 158. Ubrukt.

«Så går vi rundt om en enebærbusk» er en gammel sanglek. Sangen finnes også både i Danmark og Sverige. Lignende sanger finnes også i Nederland, Belgia og England (Here we go round the mullberry bush).

I Norge er sangen mest kjent som en julesang brukt i forbindelse med gang rundt juletreet. Når man synger denne så imiterer man samtidig bevegelsene til det man synger – vasker tøy, henger opp, stryker, vasker golv, går til kirke – og alle barn synes jo det aller morsomste er når «vi hjematt vi går, hjematt vi går!» fra kirke på søndag da alle løper i motsatt retning rundt juletreet.

Sangen har ukjent opphav.  

En engelsk julehilsen

På andre juledag er det mer løssluppent enn i går og vi slår til med en engelsk julehilsen! Kortet er gammelt for det står i frimerkeruta at portoen er 1 cent.

1. juledag

Da har julefreden senket seg i de tusen hjem og her på bloggen markeres dette med en engleskare av Jørgen Thorsrud. Børrehaug og Rønning, serie T 1160. Ubrukt.

Og straks var det hos englene en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, i mennesker hans velbehag."