I disse gjenbrukstider

Var selvfølgelig innom noen bruktbutikker i sommer og på den ene ble det med hjem en bunke gamle postkort, jeg er så svak for gamle og halvgamle julekort og gjerne med litt aparte motiver. På dette har noen sittet og lagt på "gullprikker"med tusj eller pensel før trykking ser det ut til og det er jo et heller merkelig bildeutsnitt?

Det som fanget oppmerksomheten min nå da jeg scannet inn kortene for å legge dem inn på pc'n var imidlertid baksiden! For den unge Magnar har tydeligvis enten ikke hatt råd selv eller ikke fått penger til å kjøpe et nytt kort til Bodil, så han har like godt revet av frimerket og visket ut det som var skrevet på det og brukt det på nytt! Heldigvis var det skrevet med blyant!

Riktig i dagens gjenbruks-ånd dette, Magnar! Det kan vi like!

4.søndag i advent og God Jul!

I år er 4. søndag i advent på selveste julaften og vi har den korteste adventistiden som går an. 

När fjärde ljuset brinner

vi hämtar julegran

och alla barnen räknar

dan före dan före dopparedan

När alla ljusen brinner

då blir det jättekul

med klapparna och tomtarna

som önskar oss GOD JUL!

Så lar vi våre svenske venner servere julesteken:

Og etter julemiddagen er det tid for gaver:

Deretter avslutter vi julekvelden med å ønske alle en fredfull og trivelig julenatt:

3. søndag i advent

När tredje ljuset brinner

vi juleklappar syr

och mamma bakar kakor

och har ett fasligt styr

Sankta Lucia

Visste dere at også musene går Lucia? Joda - bare se på dette kortet:

Luciavers fra Birkenes

Natten er mørk og tung

Rundt gård og grender

Da sees en pike ung

Som lyset tenner

Mørket forsvinner brått

Flyr mot det fjerne

Og i den stille natt

Skinner en stjerne

Katten Findus går også Lucia;

2. søndag i advent

När andra ljuset brinner

är snart lucia här

hon bjuder oss på kaffe

och bud om julen bär

1. søndag i advent

I år falt valget på et adventsvers fra søta bror:

När första ljuset brinner

När första ljuset brinner

står julens dörr på glänt

och alla barnen glädjas

att fira få advent

(forfatter ukjent)

1. desember

Da er julekalenderen i gang og vi traver inn i desember med to dalahester for sleden! Jeg trodde kortet var svensk da jeg kjøpte det, men det står faktisk Norges Vanførelag, Oslo trykket på baksiden. Jeg klarer ikke å tyde poststemplet, men det kostet 30 øre å sende det så det er jo noen år gammelt da.

Kunstneren er finsk, Kerstin Fykstrand, f. 7(8-1901 i Karelen i Finland, død i 1997.

Nytt samleområde

Jeg har lenge hatt noen få kort av Kjell Midthun og de er aldeles nydelige, men det har nå liksom vært George Schumann som har vært "min" kunstner. Men nå har jeg gitt etter og Midthun har fått sin egen perm han også! Foreløbig har jeg bare 38 kort og to pakkelapper, men noe sier meg at det raskt kan bli mer...

Se her da - det er jo umulig å motstå nissene og dyrene hans:

Fantastiske motiver altså!

Tyven, tyven, skal du hete

Den siste dagen på juletrefest feirer vi med "Tyven, tyven, skal du hete", det siste kortet jeg har i denne serien av Milly Heegard. Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 162. Ubrukt.

Denne sangen har ukjent opphav, men de fleste kjenner den nok.

Tyven, tyven skal du hete

For du stjal min lille venn

Men jeg har et håp i vente 

at jeg snart  får en igjen

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Jeg tror du står og sover og ikke passer på min venn 

Jeg tror du står og sover

Og ikke passer på

-Å nei, og nei jeg sover ei

Jeg bare står å hviler meg.

Jeg sover eller våker, så tenker jeg på deg.

Siste gang jeg var i byen mistet jeg min paraply 

Og den kostet mange penger

Og den var jo ganske ny

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Kjerringa med staven

 "Kjerringa med staven" har aldri vært en sang jeg har sunget på juletrefest, men jeg tar den nå med allikevel ettersom den er en del av denne kort-serien. Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 163. Ubrukt.

Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske, de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nilsens Norsk billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.  Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.

Jeg gikk meg over sjø og land

Vi fortsetter på juletrefestene og det er Milly Heegard som står bak dagens kort også. Børrehaug og Rønning, serie K nr. 160. Ubrukt.

Sangen har ukjent opphav, men alle kan den. Da mine barn var små pleide vi å synge den mellom middag og dessert på julaften for å få litt energi ut av ungene og for at vi voksne skulle få rydde av middagskoppene uten at ungene tok helt av. Noen ryddet og noen sang, fungerte så fint så!

Jeg gikk meg over sjø og land

der møtte jeg en gammel mann

han spurte så

han sagde så

hvor hører du vel hjemme?

Jeg hører hjemme i klappeland

i klappeland

i klappeland

og alle de som klappe kan

de hører hjemme i klappeland!

Eller trampeland, løpeland, hoppeland, hviskeland, ropeland - dere hadde sikkert noen egne varianter hos dere også!

Så går vi rundt om en enebærbusk

Nå er vi kommet til romjulen og skal på juletrefest!

Kortet er tegnet av Milly Heegard, utgitt på Børrehaug og Rønning,  serie K nr. 158. Ubrukt.

«Så går vi rundt om en enebærbusk» er en gammel sanglek. Sangen finnes også både i Danmark og Sverige. Lignende sanger finnes også i Nederland, Belgia og England (Here we go round the mullberry bush).

I Norge er sangen mest kjent som en julesang brukt i forbindelse med gang rundt juletreet. Når man synger denne så imiterer man samtidig bevegelsene til det man synger – vasker tøy, henger opp, stryker, vasker golv, går til kirke – og alle barn synes jo det aller morsomste er når «vi hjematt vi går, hjematt vi går!» fra kirke på søndag da alle løper i motsatt retning rundt juletreet.

Sangen har ukjent opphav.  

En engelsk julehilsen

På andre juledag er det mer løssluppent enn i går og vi slår til med en engelsk julehilsen! Kortet er gammelt for det står i frimerkeruta at portoen er 1 cent.

1. juledag

Da har julefreden senket seg i de tusen hjem og her på bloggen markeres dette med en engleskare av Jørgen Thorsrud. Børrehaug og Rønning, serie T 1160. Ubrukt.

Og straks var det hos englene en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, i mennesker hans velbehag."

Jeg er så glad hver julekveld

Julaften feires med en av mine favorittjulesanger og jeg ble så glad da jeg fant et kort med denne på. Min mormor lærte meg nemlig denne (det første verset) da hun var på besøk hos oss en gang jeg var liten. Jeg må ha vært 4 år tenker jeg og husker godt at jeg krøp under dyna hennes om morgenen og hun sang den for meg til jeg kunne den. Etter det har jeg alltid hatt et spesielt forhold til denne julesangen.

"Jeg er så glad hver julekveld" er tegnet av Trygve Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Brukt, poststemplet 30 XII 54, portoen var på 15 øre og det har faktisk et julemerke også.

«Jeg er så glad hver julekveld» er blitt kalt «Barnas egen julesang». Den er den mest sugne av alle julesanger som er skrevet i Norge. Tradisjonen forteller at en julekveld på slutten av 1850-årene satt en ung kvinne på kjøkkenet på gården Øvre Sukkestad på Østre Toten og ventet på at hennes far skulle komme hjem. Han var et ærend nede i bygda, tradisjonen sier videre at han var dratt ned til Kapp for å hente julegjester som kom med «Skibladner». Den da splitter nye hjuldamperen gikk da også om vinteren så lenge Mjøsa var isfri.

Den unge kvinnen var Marie Wexelsen. Hennes far hadde vært forvalter på Hurdal glassverk. Da han sluttet i denne stillingen kjøpte han gården Sukkestad og bodde der resten av sitt liv.

Marie gjorde seg tidlig bemerket som forfatter. Hun var bare 26 år da hun i 1858 sendte ut sin første bok: «En liden julegave for Børn og Børnevenner». Men den boken som gjorde Marie Wexelsen til en etablert forfatter var romanen «Vesle Kari» som i årenes løp kom ut i 3 opplag.

Men la oss vende tilbake til kjøkkenet på Sukkestad den nevnte julekvelden! Vi må forestille oss at landskapet omkring var stille og fredfylt, som det nok er i dag en julaften i denne delen av bygda, et godt stykke fra riksveien. Ingen støy av biler var det i sledeskyssens tid. Kanskje snødde det stilt og lett. Fra kjøkkenvinduet kunne hun skimte lysene fra gårdene omkring - talglys som spredte sitt milde skjær ut i vinterkvelden. Talglys brant også på kjøkkenbenken der Marie slått seg ned med penn og papir. For nå var hun blitt grepet av den selsomme freden og høytiden som hviler over denne årets største kveld. Stemningen måtte få uttrykk i ord. Hun dyppet stadig pennen i blekkhuset og skrev – en enkel, barnslig sang som inneholdt hennes trosbekjennelse, hennes barnefromme, enfoldige religiøsitet. Hun tok juleevangeliet i enkle rim, med Jesusbarnet, Betlehemsstjernen og englesang. Som Sonja Hagemann skriver i sin bok om Marie Wexelsen: «En påminnelse om at Jesus er Guds egen sønn og en forsikring om at han til alle tider husker på de små og hører deres bønn. Også for dem skal han åpne sitt søte paradis».

Slik ble «Jeg er så glad hver julekveld» til. Den vakreste og mest sugne av alle norske julesanger for barn. Den kom første gang på trykk i hennes bok «Ketil, en julegave for de smaa», på Chr. Tønsbergs forlag 1860.

Boken vakte ingen større oppmerksomhet. Den kom ikke i nye opplag. Likevel var det denne lille barneboken som skulle gjøre hennes navn udødelig i Norge. Innledningsdiktet i boken var nemlig «Barnets julesang».

Jeg er saa glad hver julekveld

Thi da blev Jesus født

Da lyste stjernen som en Sol

Og Engle sang saa sødt

9 vers har denne sangen. Før kunne de fleste barn i Norge alle versene utenat. Det er vel neppe tilfelle i dag, men ett vers kan vel de fleste:

Da tenner moder alle lys

Så ingen krok er mørk

Hun sier stjernen lyste så

I hele verdens ørk

Disse strofene lever i vår bevissthet som selve innbegrepet av julaften i hjemmet, sier Sonja Hagemann. Men det er ikke bare teksten, men i like høy grad den vakre, fengende melodien som har gjort «Jeg er så glad hver julekveld» til en folkesang. Tonene er komponert av gudbrandsdølen Peder Knudsen, som i 1859 ble ansatt som musikkinstruktør i Kragerø og som derfra kom som organist til Ålesund samme året. Knudsens melodi ble sunget av et kor ved innvielsen av Skåtøy kirke i 1862.

Marie Wexelsen døde i Trondheim i 1911 og ble gravlagt på Krist kirkegård. Et gripende innslag i sørgetoget var en skokk skolebarn, som med tente lys i hendene sang «Jeg er så glad hver julekveld».

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Jeg slår faktisk til med to kort i dag siden det er julaften, for også Milly Heegard har tegnet et kort til "Jeg er så glad hver julekveld". Det er utgitt på Børrehaug og Remen, serie A, nr. 122. Poststemplet julen 1950, porto 10 øre og med julemerke fra Norske Kivnners Sanitetsforening. 

God Jul!

Glade jul, hellige jul

På lille julaften passer det godt å presentere "Glade jul, hellige jul" synes jeg. Noen vil kanskje si at den passer best på selve julaften, men da kommer en julesang som betyr noe spesielt for meg og som jeg er veldig glad i - så derfor ble lille julaften dagen for "Glade jul, hellige jul" her på bloggen.

Kortet er tegnet av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Ubrukt.

«Glade jul, hellige jul» er Ingemanns gjendikting fra 1850 av den østerrikske «Stille nacht, heilige nacht», som er verdens mest populære julesang overhodet.

Om sangens tilblivelse er det skrevet mange historier, mer eller mindre romantiske. Men fortalt med nøkterne fakta er historien som følger:

Teksten ble skrevet i 1818 av pater Joseh Mohr ved St. Nikolayskirken i Oberndorf i nærheten av Salzburg. Julaftens formiddag samme år spurte han sin venn, læreren og organisten Franz Gruber i nabolandsbyen Arndorf om han ikke kunne sette en melodi til denne teksten så de kunne presentere denne nye sangen allerede om natten ved høymessen i Mohrs kirke. Det gjorde Gruber, men da orgelet var gått i stykker som følge av at mus hadde gnaget hull på belgverket måtte de ordne seg på en annen måte: Mohr spilte på gitar og sang selv tenor mens Gruber sang bass.

Menigheten satt som fjetret etter at de siste sprø gitartoner døde hen. Det ble fullstendig stille i kirken. Den vidunderlige sangen hadde gjort dypt inntrykk på tilhørerne. Like etter jul kom en orgelbygger fra Tyrol for å reparere orgelet. Arbeidet tok noen dager og under oppholdet hørte han om den nye julesangen som alle hadde blitt så begeistret for og han lærte seg den utenat. Da han kom tilbake til Tyrol lærte han den videre til andre. Mellom 1828 og 1833 ble den trykt i et hefte med tittelen «Vier Ächte Tyrolelieder» - man mente det var en gammel folkesang, en Tyroler-lieder. Forfatter og komponist kjente man ikke. Så var det en sangkvartett bestående av fire søsken – tre piker og en gutt – fra Zillertal i Tyrol – som tok den opp i sitt repertoar og reiste rundt med den. Den gikk da under navnet «Geschwister Strasser’s Weinachtslied». Under denne tittelen ble den hurtig kjent i hele Østerrike og i det meste av Tyskland og da Ingemann oversatte den i 1850 kunne han ikke vite at det ikke var en gammel julesang.

I 1854 skjer så det, at de keiserlige musikere i Berlin ble spurt om de ikke likevel visste hvem som hadde skrevet den nå etter hvert så berømte sangen. De mente at det muligens kunne være Michael Haydn – Joseph Haydns lillebror – som hadde komponert melodien, men de skrev til Salzburg for å få nærmere beskjed. Der satte man så et større detektivarbeide i gang og man fant frem til den gamle læreren i Arndorf. Han kunne gi dem løsningen på gåten. Han skrev ned det han kunne huske om julaften 1818 og om den tyrolske orgelbyggeren som hadde vært det syngende bindeledd mellom Oberndorf og verden utenfor. Det er altså fra Franz Gruber selv vi har den lille historien.

Glade jul, hellige jul

Engler daler ned i skjul

Hit de flyver med paradis grønt

Hvor de ser hva for Gud er skjønt

Lønnlig i blant oss de går

Lønnlig i blant oss de går

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Du grønne glitrende tre god dag

I dag er det Gunnar Bratlie som har tegnet dagens julesangkort. Utgitt på Aune forlag og jeg tror det er poststemplet 15.12.54 (eller 64?). Det har gullkant og gulldekort og er riktig flott!

«Du grønne glitrende tre god dag» blir også kalt «Sang til juletreet». Melodien er av C. E. F. Weyse og teksten av Johan Krohn. Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842) var dansk komponist, født i Altona. Fra 1789 var han bosatt i Danmark, der han i 1805 ble organist i Vor Frue kirke i København.

Du grønne glitrende tre god dag!

Velkommen du som vi ser så gjerne,

Med julelys og med norske flagg

Og høyt i toppen den blanke stjerne!

:/: Ja, den må skinne,

For den skal minne :/:

Oss om vår Gud

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

O jul med din glede (3)

"O jul med din glede" er en populær sang og også Milly Heegard har illustrert denne. Utgitt på Børrehaug og Rønning, serie A nr. 124. Påskrevet, men ikke poststemplet eller datert.

Et barn er født i Betlehem

Som noen nå kanskje kjenner igjen er dagens julesang illustrert av Trygve M. Davidsen. Copyright S. Hammer, Oslo. Poststemplet 21.12.44, porto 10 øre.

«Et barn er født i Betlehem» er Grundtvigs gjendikting fra 1820 av middelaldersalmen «Puer natus in Betlehem». Grundtvig kalte sin gjendikting for «Jule-Sang for christne Børn», og han forsynte den med mottoet: «Det er godt å være barn i julen».

Den katolske salmen som siden 1300-tallet er blitt sunget som en vekselsang mellom presten og menigheten under midnattsgudstjenesten julenatt, ble i en dansk oversettelse så populær allerede i middelalderen, at Hans Thomisen lot den trykke i sin ellers sterkt anti-katolske salmebok  fra 1569. Denne danske oversettelsen ble sunget på en melodi fra 1300- eller 1400-tallet. I dag synger vi Grundtvigs gjendikting på en anonym tysk melodi fra omkring 1600.

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem

Ti gleder seg Jerusalem

Halleluja, halleluja!

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Kimer, I klokker (2)

Også Milly Heegard har illustrert "Kimer, I klokker". Børrehaug og Rønning, serie J nr. 156. Ubrukt.