Jeg samler på litt av hvert - postkort, glansbilder, fløtemugger,
russiske matrushkadukker, små hestefigurer og fuglefigurer.
Her vil jeg vise frem noe av det jeg har i mine samlinger.

søndag 8. mai 2016

Fløtemugge fra Stavangerflint

I dag åpnet Bryggerekka Bruktmarked igjen for sesongen og jentungen og jeg tok en liten tur. Bare for å titte. Ikke for å ta med noe hjem. Spesielt ikke flere fløtemugger som jeg jo offisielt ikke samler på lenger.

Men da denne lille skjønnheten fra Stavangerflint dukket opp klarte jeg ikke å la den bli stående igjen! Den var så fin! Hvis det er noen som vet hva mønsteret heter og/eller hvem som har tegnet det så blir jeg veldig glad for info!


Den er ca. 9 cm høy opp til tuten og har dette mønsteret i fronten:


Det er ikke alltid tall på stempelet betyr produksjonsår, men det gjør det i dette tilfellet fant jeg ut på nettet, så denne mugga er altså fra 1953.


Jeg fant også en liten potetstapper i metall og en pose med postkort til 30,- (det var ikke så mye interessant i den viste det seg), men det morsomste jeg fant og heller ikke klarte å la bli igjen var en halvkilo:


*haha* Jeg sto en stund med den i hånden og syntes den var så kul, men det sto ingen pris på den så jeg var veldig spent da jeg spurte damen som solgte hva hun skulle ha for den - jeg fikk den for 30,-! Loddet er ca. 7 cm høyt og veier 502 gram i følge kjøkkenvekten min - det må vel være innafor?! 

fredag 1. januar 2016

Godt Nyttår!

Velkommen til et nytt bloggår og la oss håpe det blir mer aktivt enn 2015 i perioder har vært!

Vi starter året med to svenske småkort, det første er tegnet av Dahlström, begge er brukt, uleselige poststempler, men portoen var 5 svenske øre.



torsdag 31. desember 2015

Den siste dagen i det gamle året

Nå har vi kommet frem til den siste dagen i det gamle året og det er vel tid for refleksjoner og tanker om både det man har gjort og hva man vil gjøre fremover. Hos oss er det lite med høy sigarføring og champagne på nyttårsaften og dette året er vi forhåpentligvis på et sted som ligner på dagens kort, stille og fredelig og bare oss to.


Ukjent kunstner, kortet er laget i Belgia. Poststemplet 23.12.1982.

onsdag 30. desember 2015

Tyven, tyven, skal du hete

Den siste dagen på juletrefest feirer vi med "Tyven, tyven, skal du hete", det siste kortet jeg har i denne serien av Milly Heegard. Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 162. Ubrukt.


Denne sangen har ukjent opphav, men de fleste kjenner den nok.

Tyven, tyven skal du hete
For du stjal min lille venn
Men jeg har et håp i vente 
at jeg snart  får en igjen

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 
tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!


Jeg tror du står og sover og ikke passer på min venn 
Jeg tror du står og sover
Og ikke passer på
-Å nei, og nei jeg sover ei
Jeg bare står å hviler meg.
Jeg sover eller våker, så tenker jeg på deg.


Siste gang jeg var i byen mistet jeg min paraply 
Og den kostet mange penger
Og den var jo ganske ny

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 
tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

tirsdag 29. desember 2015

Kjerringa med staven

 "Kjerringa med staven" har aldri vært en sang jeg har sunget på juletrefest, men jeg tar den nå med allikevel ettersom den er en del av denne kort-serien. Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 163. Ubrukt.


Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske, de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nilsens Norsk billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.  Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.

mandag 28. desember 2015

Jeg gikk meg over sjø og land

Vi fortsetter på juletrefestene og det er Milly Heegard som står bak dagens kort også. Børrehaug og Rønning, serie K nr. 160. Ubrukt.


Sangen har ukjent opphav, men alle kan den. Da mine barn var små pleide vi å synge den mellom middag og dessert på julaften for å få litt energi ut av ungene og for at vi voksne skulle få rydde av middagskoppene uten at ungene tok helt av. Noen ryddet og noen sang, fungerte så fint så!

Jeg gikk meg over sjø og land
der møtte jeg en gammel mann
han spurte så
han sagde så
hvor hører du vel hjemme?

Jeg hører hjemme i klappeland
i klappeland
i klappeland
og alle de som klappe kan
de hører hjemme i klappeland!

Eller trampeland, løpeland, hoppeland, hviskeland, ropeland - dere hadde sikkert noen egne varianter hos dere også!

søndag 27. desember 2015

Så går vi rundt om en enebærbusk

Nå er vi kommet til romjulen og skal på juletrefest!

Kortet er tegnet av Milly Heegard, utgitt på Børrehaug og Rønning,  serie K nr. 158. Ubrukt.


«Så går vi rundt om en enebærbusk» er en gammel sanglek. Sangen finnes også både i Danmark og Sverige. Lignende sanger finnes også i Nederland, Belgia og England (Here we go round the mullberry bush).
I Norge er sangen mest kjent som en julesang brukt i forbindelse med gang rundt juletreet. Når man synger denne så imiterer man samtidig bevegelsene til det man synger – vasker tøy, henger opp, stryker, vasker golv, går til kirke – og alle barn synes jo det aller morsomste er når «vi hjematt vi går, hjematt vi går!» fra kirke på søndag da alle løper i motsatt retning rundt juletreet.
Sangen har ukjent opphav.