Et barn er født i Betlehem

Som noen nå kanskje kjenner igjen er dagens julesang illustrert av Trygve M. Davidsen. Copyright S. Hammer, Oslo. Poststemplet 21.12.44, porto 10 øre.

«Et barn er født i Betlehem» er Grundtvigs gjendikting fra 1820 av middelaldersalmen «Puer natus in Betlehem». Grundtvig kalte sin gjendikting for «Jule-Sang for christne Børn», og han forsynte den med mottoet: «Det er godt å være barn i julen».

Den katolske salmen som siden 1300-tallet er blitt sunget som en vekselsang mellom presten og menigheten under midnattsgudstjenesten julenatt, ble i en dansk oversettelse så populær allerede i middelalderen, at Hans Thomisen lot den trykke i sin ellers sterkt anti-katolske salmebok  fra 1569. Denne danske oversettelsen ble sunget på en melodi fra 1300- eller 1400-tallet. I dag synger vi Grundtvigs gjendikting på en anonym tysk melodi fra omkring 1600.

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem

Ti gleder seg Jerusalem

Halleluja, halleluja!

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Kimer, I klokker (2)

Også Milly Heegard har illustrert "Kimer, I klokker". Børrehaug og Rønning, serie J nr. 156. Ubrukt.

Det kimer nu til julefest (2)

Også Gunnar Bratlie har tegnet til "Det kimer nu til julefest" og dette motivet er fra Røros, med klokken og Bergstadens Sir i bakgrunnen. Utgitt av Aune Kunstforlag 557/53. Poststemplet 22.12.1962, porto 25 øre og med julemerke fra Norsk Folkehjelp.

Kimer, I klokker

"Kimer, I klokker" er en vakker sang og jeg synes dette kortet er vakkert også, men jeg aner ikke hvem som har tegnet det. Det står Enerett J. H. K. A/S. 2256/5 HTON på baksiden.

«Kimer, I klokker» er skrevet av Grundtvig, spesielt til bruk for gudstjenesten julemorgen. Han offentliggjorde teksten første gang i Dansk Kirketidende i 1856. Henrik Rung satte melodi til den i 1857.

Kimer, I klokker

Ja, kimer før dag i det dunkle!

Tindrer, I stjerner,

Som englenes øyne kan funkle!

Fred kom til jord,

Himmelens fred med Guds ord,

Æren er Guds i det høye!

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Deilig er den himmel blå

Dagens luke i julekortkalenderen skjuler "Deilig er den himmel blå", tegnet av Milly Heegard i 1942. Utgitt på Børrehaug og Rønning, serie A nr. 123.

Sangen er skrevet av Nikoali Frederik Severin Grundtvig, den opprinnelige teksten er fra 1810 og hadde 19 vers (!) med tittelen "De hellige tre konger", men i 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de 7 versene som brukes i dag. Melodien er skrevet av Jacob Gerhard Meidell og ble laget i 1853. Salmen står på nr. 93 i Norsk salmebok.

Dette er den første salmen Grundtvig skrev og den omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet mellom to av hans psykoser da han en ukes tid hadde fred i sinnet. Han fjerner seg fra snusfornuft og rasjonalisme og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.

Jeg tar med det første verset:

Deilig er den himmel blå

lyst det er å se derpå

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

:/: oss fra jorden opp til seg :/:

(Kilde: Wikipedia)

Jeg har også funnet følgende opplysninger om sangen:

Skrevet av Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (1783-1872) i 1850. Teksten er bygget på grunnlag av en 19 vers lang, fortellende sang, som han kalte «De hellige tre konger og som han i 1810 hadde skrevet til stor glede for barna i Udby sogn, der han var kapellan. Den begynte slik:

Kommer, små, og hører til!

Jeg for alle sjunge vil

Om så lys og mild en stjerne,

Jeg det ved, I høre gerne:

Himlen hører eder til.

Og den slutter med de to versene som også er det to siste i «Deilig er den himmel blå».

Den opprinnelige teksten med melodi ble ifølge Jørn Piø første gang trykt i 1846 i H. Chr. Hansens «Kortfattet musikklære for børn med lette Syngeøvelser og flerstemmige Sange til Skolebrug». Og det sies at det er Weyse som er komponisten. I 1853 tok A. P. Berggren (organist ved Trinitatis kirke) den omarbeidde – og altså nå så kjente tekst – med i sin samling «Aandelige Sange og Melodier», og han opplyser at «melodien er komponert omtrent 1840 av en gammel mann, som ellers aldri har gitt seg av med komposisjon». Berggren har imidlertid i sine private opptegnelser notert, at det var pensjonert kontrollør i Københavns tollvesen, Jacob Gerhard Meidell (1778-1859) som har skrevet melodien, men man har altså ikke følt seg foranlediget til å publisere navnet, skriver Jørn Piø.

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)