Årets siste dag og siste kort!

Da har vi kommet til den siste dagen i 2014 og året har gått kjempefort - som vanlig!

Årets siste kort er et nyttårskort som er poststemplet 28/12-1939, tror jeg.

Og enda litt mer kjelketur

Er usikker på hvem som har tegnet dette, men det er utgitt på Aune 502478, poststemplet 17/12-1985.

Hva med skøyter da?

Skøyter er noe av det morsomste vi vet om vinteren og sannelig har jeg ikke et nisser-som-går-på-skøyter-kort også! Det er vel Svein Solem dette også, utgitt på Mittet, 134 / 060 og poststemplet julen 1974.

Eller kjelke?

Eller kanskje du foretrekker kjelke fremfor ski? De ser litt skrekkslagne ut nissene til Gunnar Bratlie i alle fall! Utgitt på Aune forlag 1/9, jeg tror det er poststemplet julen 1975.

Fikk du ski til jul?

Det er ikke alltid så lett å stokke beina og holde seg oppreist når man går på ski, ei heller når man er nisse! Svein Solem, dobbeltkort utgitt av Norsk Handikappforbund.

Skogstur i romjula?

Nå er pakkene åpnet og en del julemat og julegodis fortært så nå er det vel på tide med en tur i skogen!

Kanskje møter du denne gjengen som er tegnet av Trygve M. Davidsen? Mittet forlag 134 / 080.

Kristmesse

Kortet i dag er et nytt kort, etter en original av Juan Vernet / Gracia Arias.

Kristmesse. Tegn: barnet i krybben, en krysset sol eller et hjul. Denne dagen var viet hjemmet. Det var ikke pliktarbeide i julen. Det var kun de som stelte dyrene som kunne arbeide. Var været på juledagen fint, ble det et godt år.

Julaften

Dagens kort er umiskjennelig i Wimos strek. AB Ingvar Larson Konstforlag, no. 460. Jeg vet dessverre ikke hvilket år dette er brukt, men portoen er 55 svenske øre.

Alle dører ble korset for å holde trollpakk og onde ånder borte. Lengre tilbake i tid ble det også tegnet tjærekors på alle dyrene. I denne tid var det også plikt å drikke seg beruset  på denne dag. Bordet måtte ikke avdekkes.

God Jul!

Lille julaften

Et svensk julekort i dag! "Julestuga". Foto: Hilding Mickelson. De handikappedes riksförbund, Stockholm. Poststemplet er delvis utenfor kortet, men siden portoen er på 30 svenske øret så er det ganske gammelt.

Lille julaften - man vasket vegger, bord og benker og vasket seg selv i kuldslått vann. Tok på nye klær. Dette ble noen steder også gjort dagen etter.

Solsnu

Mittet 6602. Poststemplet 20.12.1971 i Kristiansund N.

Solsnutegnet på primstaven er solvending, en sirkel med en loddrett strek i.

4. søndag i advent

Tenn lys

Nå stråler alle de fire lys for ham

som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.

Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.

Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Eyvind Skeie

Julebukk

Nok et svenskt lite kort, tegnet av Aina Stenberg, antagelig postsendt julen 1934.

Julebukk er et begrep med røtter i norrøne tradisjoner og den senere juletradisjon og bondekultur: Idag mest kjent gjennom barn utkledd med masker som synger julesanger mot godteri.

Julebukk eller julegeit er eit fleirtydig omgrep med røter i førkristen juletradisjon og bondekultur. Julebukk var dels namnet på geitebukken som blei slakta til jul, dels namnet på ein bukkefigur som dukka opp då, anten som ein oppsett figur eller som ein utkledd person. Julebukk viser au til «å gå julebukk», altså å kle seg ut og gjennom opptreden be om mat og drikke i romjula. Det finst liknande skikkar i heile Europa. Ein bruker også framleis bukkar til å pynta til jul, særleg i form av store og små halmbukkar.

Julestjernen

Børrehaug & Remen, serie 409/50. Muligens poststemplet 21.12.1951 (utydelig stempel)

Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen i anledning Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.

Julekaker

Helge Artelius, utgitt på Kort & Bilder Konstförlag AB. Poststemplet 17.12.1987.

I følge gammel tradisjon blir det ikke ordentlig jul før syv kakeslag er i boks. Det skal være tørre kaker som holder seg lenge, og som du kan ta frem gang etter gang. Denne tradisjonen startet for nesten 140 år siden, da den første norske kokeboka kom for salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte syv kakeslag til jul!

Dei eldste julekakene våre vart steikt i jarn eller i smultgryte over open eld. Julekaker steikt i bakaromn er ein ny tradisjon. Folk flest hadde ikkje omnar å bake i, og julekakene vi bakar i dag er ikkje eldre enn då støypejarnskomfyren vart teken i bruk på slutten av 1800-talet. Å få kakene jamt steikte var truleg litt av eit kunststykke i dei vedfyrte omnane.

Dompaper

Dompapen er vel julefuglen over alle og er ofte avbildet på postkort. Dagens kort er tegnet av Erik Forsmann og er brukt julen 1997.

Juletre

Dagens kort er dansk, Selvvirke kunstkort, nr. 151 serie 6, efter en original malt med munnen af Arnulf. Postgått julen 1961.

Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i Sør-Vesttyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst. Fra Strassbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605. Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.

Det første kilden om juletreet som er funnet i Norge, er fra 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk, som ble innført til Oslo av en frøken Weinschenck i hans barndom

Engler

Et riktig gammelt og vakkert kort i dag, poststemplet 21/12-1922, sendt fra Hommersaak. Impoert HWB ser. 1813. Porto 15 øre.

La oss først av alt se på hvor ordet engel kommer ifra. Engel er den norske formen av det greske ordet angelos, som igjen er en oversettelse av det hebraiske uttrykket malak, som betyr 'budbringer'. Dette sier selvfølgelig noe om englenes funksjon i Bibelen.

Barnets engler

Når jeg legger meg til hvile,

tretten engler om meg står.

Tvende med min høyre smiler,

tvende til min venstre går,

to på vakt ved hodeputen,

to ved foten dessforuten,

to meg dekker,

to meg vekker,

en meg viser

alle himlens paradiser.

T:Henrik Wergeland

Også kjent som: Når jeg legger meg til hvile

3. søndag i advent

Tenn lys

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.

For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.

Må ingen miste motet før alle folk er ett.

Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Eyvind Skeie

Luciamesse

Et lite, svenskt minikort i dag, visstnok tegnet av Astrid Østerling.

13. desember er Luciadagen eller Luciamesse. Tegn på primstaven: bål, en oppreist skiosbjelke med krok på enden og en tverrstokk. Denne natten ble regnet som den lengste i året. Kyrne talte og beit tre ganger i bandet. Kyri sa: "Lussi notti lange". Væren svara: "Ho er som to". Geiti sa: "Fan' fare at ho er". Fra Lussinatten og fram til julaften spådde man om hvordan været i årets 12 måneder skulle være. Tiden fremover var den beste for felling av tømmer til båt- og husbygging.

Jeg samler forøvrig på Luciakort, så hvis du har noen for salg så blir jeg veldig glad om du tar kontakt!

Åsgårdsreia

Nå har jeg dessverre ikke noe julekort av Åsgårdsreia (det hadde vært morsomt!), så det blir et kort utgitt på Mittet igjen, 2739/8. De tre nissene utgjør en liten "rei" om ikke annet...

Åsgårdsreia, oskoreia, jolereia, juleskreia eller imberkulludn er et nokså broket følge av døde sjeler. Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til julehøytiden kunne bli dratt med i følget som vehicula for de mytiske skikkelsene. For å verge seg mot å få plass i den ville ferd, ble det malt tjærekors på dørene for såvel mennesker som for dyr. Sagnene forteller at det kunne gå på helsen løs dersom en kom ut for reia. Hugen eller sjelen til den sovende kunne bli revet med og ført langt avsted.

Julenek

Sannelig fikk jeg ikke sneket inn et Schumann-kort til! Mittet 5208, postgått julen 1958.

Julenek, kornnek som henges ut til fuglene i julen. De første skriftlige opplysninger om julenek finnes hos E. Pontoppidan i Norges Naturlige Historie (1753), men skikken er eldre både i Norge og Sverige. Et julenek skulle være stort og av beste sort korn; i en del oppskrifter heter det at det skulle være det siste man laget om høsten. Eldre forskere tolket julenek som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner, senere er skikken forklart som en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler for å hindre disse i å ødelegge neste års avling, som man også tok varsel for av fuglene i neket. En nyere forklaring på julenek er ganske enkelt at i julen skal alle ha en ekstra godbit.

Judiths minnedag

Utgitt på Mittet 134/024, postgått julen 1982. Jeg klarer dessverre ikke å tyde signaturen.

Judith, minnedag 10. desember for heltinnen i Judiths bok. I no. folketrad. het det flere steder at man skulle tilberede malt til juleølet. Og det har de to fyrene på kortet tydeligvis tenkt å sjekke kvaliteten på.

Annadagen

Schumann i dag - Mittet 6609. Postgått julen 1968, min første jul!

På Annadagen skal lutfisken legges i bløt (nissene på kortet er nok ute i seneste laget!) og ølet skal være ferdig brygget - Anna med kanna. Denne tradisjonen ble født på den julianske kalenderens tid. Noen steder har det vært tvert i mot, at ølet skulle brygges på denne dagen. Navnet kan ha kommet av jomfru Marias mor Anna. I visse deler av Finland skulle det være mulig å spå været gjennom uttrykket "Braskade Anna skulle det bliva kallt om julen, slaskade det, blev väderleken mild".

Mariamesse

Kortet er brukt julen 2004 og er utgitt av Redningsselskapet. Originalen er malt av A. Kaardahl, dette er et dobbeltkort.

I dag er det Mariamesse og tegnet på primstaven er et kronet hode, en fiskenot. Det ble sagt at jomfru Maria hadde regnet feil med hensyn til fødselsdato. Hvis ikke hadde hun ikke dratt avgårde til Betlehem. Fra nå av blir det spunnet og bundet garn og not. Dagen etter ble bryggekarene tettet til jul.

2. søndag i advent

Tenn lys

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,

for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.

Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.

Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Eyvind Skeie

St. Nikolausmesse

6. desember er St. Nikolausmesse. Han var vernehelgen for de sjøfarende. Tegn på primstaven: en bispestav eller en orm som biter seg i halen til tegn på den ubrutte sammenheng i tiden. På denne tiden tok man ned skinnene som var spent ut på veggen for å bearbeide dem til sko og støvler. Årets skinn ble tilberedt og garvet til vinterklær.

Fjøsnissen

Endelig ble det et kort av Midthun her på bloggen! Aune forlag. Nytt og ubrukt, men et utrolig sjarmerende og koselig motiv. Han tegner jo aldeles utrolig herlig den mannen!

Nisse er en skikkelse som ifølge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde».

I Norge ble fjøsnissen ofte beskrevet som en liten mann, «ikke større enn et hestehode», med langt skjegg og i grå klær, gjerne nikkers, og med rød nisselue slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader).

Barbaramesse

Utgitt på Mittet, nr. 134/000 HL 52 A. Poststemplet på Hønefoss 22/12-1952. Jeg klarer dessverre ikke å tyde signaturen. (edit 19/12-2014 - Jeg tror dette må være tegnet av Nora Axe, hun har flere kort som ser ut til å være i samme serie).

4. desember er det Barbaramesse, tegn på primstaven er lenke, tårn, kledhende med mange grener eller et sverd som viser at hun led martyrdøden. Hun ble fengslet i et tårn og siden drept av sin far fordi hun var en kristen. Hun er de dødes beskytter. Fra denne dagen begynte man å spinne, strikke og veve til jul og vinter og spesielt ble det laget strømper og vanter.

Kanskje barnet på kortet har fått genser og vanter til jul, som var påbegynt den 4. desember?

Glædelig jul

og Godt aar! Ønskes dere alle af Helga & Lars står det på forsiden av dette kortet. Made in Germany, import 485.

Lysstøping

Mittet 5802 B. Poststemplet julen 1958.

Til lysstøping var fåretalg best fordi den gav de hviteste lysene. Det var knyttet mye overtro til lysestøpingen. Karimesse, den 25.november, var merkedagen for lysstøping. Hvis været var klart, ble lysene fine. Den som støpte lysene måtte være blid, ellers ble lysene sure. Rester av julelysene ble sett på som magiske. De ble brukt på syke dyr og mange steder ble også plog og harv gnidd inn med lysrester for å gi god avling.

Desember

Snart er det jul igjen gitt! Tiden flyr og årene går raskere og raskere! Om tre uker er det på tide å få juletreet i hus (for oss som har ekte tre), du har kanskje begynt å kjøpe julegaver allerede?

1. søndag i advent

Tenn lys

Et lys skal brenne for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet så gode ting kan skje.

Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Eyvind Skeie

Hvem kommer der?

Såvidt jeg har funnet ut skjuler Olaf Eriksen seg bak signaturen OE og han er et nytt bekjentskap for meg. Kortet er koselig og han har en fin strek synes jeg. Kortet er trykket i Norge, utgitt på Abel med nr. 1148-1.

På baksiden er det streket opp linjer med linjal og blyant og skrevet med barneskrift:

GOD JUL (j'en er speilvendt)

GOD NYTÅR

Sjarmerende og koselig! 

Julekrybben

Så er det tid for julekrybber igjen, de er jo flittig avbildet på julekort, naturlig nok. Utgiver og kunstner er ukjent, men det er "Printed in Germany" og nummerert med 4071.

To små, søte damer igjen

Her er Biltman igjen med sine to små, søte damer. Udatert, utgitt på Mittet 5309.

Her skal det visst handles frukt til jul - sjekke pynten som henger i paraplyen!

Det glade 60-tall!

Dette kortet lå i en lot jeg fikk for noen dager siden og jeg lo godt da jeg fant det - det er datert i 1969 og det gir meg skikkelige Vibeke Sæther-vibber! *haha*  Men jeg liker det, strie og filt og saueull til englehår og greier, skikkelig Lekestue-hobbyverksted med andre ord. Jeg gjør ikke narr av Lekestue, det var en av favoritt-barne-tv'ene mine da jeg var liten.

Kortet er dansk og husets 16-åring flirte godt da jeg leste opp det som står på poststemplet på baksiden: "Brædstrup - byen i bakkelandet"... 

Dypt konsentrert

Hva er det han leser tro, denne nissen som er så konsentrert med boka si? En oversikt over snille og slemme barn, kanskje?

Utgitt på Oppi, 416, porto 7 øre og poststemplet 23.12.1932.

Trøtt og mett

Ja, det er vel ingen tvil om at denne karen har spist godt! Norsk arbeide, 228, jeg tror muligens det er en signatur nederst i høyre hjørne, men jeg klarer ikke å tyde den. Ikke datert eller postgått, men det er ganske så gammelt.

Vondt i magen?

Denne karen har visst spist for mange småkaker! Jeg skjønner ham godt jeg, jeg er en sånn person som stort sett er veldig glad i jule-småkaker!

Utgitt på Mittet, 5503, porto 15 øre og jeg tror det er poststemplet 17.12.1956. Usignert.

Thorsrud

Lurer på om dette er litt falmet i fargene eller om det er så lyst? Børrehaug & Remen, serie T nr. 1526, ikke postsendt, men påskrevet. Signert Thorsrud, antar det er Jørgen Thorsrud det er snakk om.

Følgende hilsen står å lese på baksiden:

Kjære Kaia!

Jeg ønsker dig

en god Jul

et vilsignet

nyaar

min hjerteligste

hilsen til dig å

familien forøvrigt.

Fullmånen smiler

Jeg klarer ikke å tyde signaturen på dette kortet, men fullmånen gliser nå fornøyd over den lille jenta som er ute på juletrejakt og kommer hjem med et tre fullt av kongler. Kongler er forøvrig nydelig julepynt synes jeg!

Utgitt på Mittet, 4, G 51 A, porto 15 øre og jeg tror det er poststemplet 20/12-1951.

Så går vi rundt om...

Dessverre vet jeg ikke hvem som har tegnet dette kortet, men motivet er jo kjempekoselig da! Det er datert 1949 med porto på 10 øre. Utgitt på Børrehaug & Remen, serie T nr. 1675.

En kald liten fugl

Joda - det er et julekort! Det har påtrykt "God Jul - Gott Nytt År" på baksiden! Motivet er ganske så komisk synes jeg - opptattlampa lyser og fuglen ser ganske desperat ut. *hihi*

DVR's forlag Stockholm, Sven Sidén - "Upptaget", poststemplet 7.12.1965 og sendt fra Stockholm til Nordby i Norge, hvor nå det måtte være.

To små fine damer!

Dette kortet er signert I-L Biltman, utgitt på Mittet 5312 og poststemplet 22/12-1953.

De to små damene er søte da! De er tydeligvis ute for å levere en julepresang, de har pyntet seg med fine hatter og bruker muffe for ikke å fryse på hendene.

Dompaper hører julen til

Dompaper er vel julefuglene over alle fugler og de er foreviget på en drøss julekort av nesten de fleste julekortkunstnere vil jeg tro. Begge disse er fra Oppi.

161/14, poststemplet 20/12-1961 på Hønefoss:

7254/7, muligens poststemplet i 1970, gullkant og gullpynt:

Ut og kjøre kjelke

Dette er riktig gammelt, datert 24/12-1911 - et par måneder før min egen mormor ble født til og med! Rart å tenke på. Det kostet 3 øre å sende det og avsender har ikke akkurat sløset med blekket - alt som står er "Gledelig jul!" og avsenders navn. Made in Germany, import 351. Litt naivitisk tegnet, men koselig.

Rart å tenke på at det er 103 år siden dette kortet ble sendt i posten - det hadde vært gøy å kunne fått sett hvordan det så ut da, jeg vet ikke hvor det er sendt fra, men det er sendt til Kristiania.

Stilleben

På 60- og 70-tallet (og litt på 80-tallet kanskje?) hadde man en forkjærlighet for stilleben på julekort og jeg har samlet en del slike. Av en eller annen grunn får de meg til å tenke på min mormor og noe av julepynten hennes. Her er et par eksempler:

Poststemplet 20/12-1960, utgitt på Aune kunstforlag nr. 45/0:

Dette er også utgitt på Aune kuntforlag, 3/3 og poststemplet 24/12-1979:

Mange av disse er jo helt utrolig stygge, men det er nettopp det som gjør dem så sjarmerende!

Glædelig Jul!

Dette kortet er dessverre ikke datert, eller det er datert til den 15/12, men mangler årstall. Jeg gjetter på at det er rundt 100 år gammelt. Ingen utgiverdata eler signatur, bare tallet 1775 på baksiden. Men motivet er fint da! Litt lite bar på juletreet kanskje...