Den siste dagen i det gamle året

Nå har vi kommet frem til den siste dagen i det gamle året og det er vel tid for refleksjoner og tanker om både det man har gjort og hva man vil gjøre fremover. Hos oss er det lite med høy sigarføring og champagne på nyttårsaften og dette året er vi forhåpentligvis på et sted som ligner på dagens kort, stille og fredelig og bare oss to.

Ukjent kunstner, kortet er laget i Belgia. Poststemplet 23.12.1982.

Tyven, tyven, skal du hete

Den siste dagen på juletrefest feirer vi med "Tyven, tyven, skal du hete", det siste kortet jeg har i denne serien av Milly Heegard. Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 162. Ubrukt.

Denne sangen har ukjent opphav, men de fleste kjenner den nok.

Tyven, tyven skal du hete

For du stjal min lille venn

Men jeg har et håp i vente 

at jeg snart  får en igjen

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Jeg tror du står og sover og ikke passer på min venn 

Jeg tror du står og sover

Og ikke passer på

-Å nei, og nei jeg sover ei

Jeg bare står å hviler meg.

Jeg sover eller våker, så tenker jeg på deg.

Siste gang jeg var i byen mistet jeg min paraply 

Og den kostet mange penger

Og den var jo ganske ny

Tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-la, 

tror jeg tra-la-la, så tror jeg tra-la-la, tror jeg tra-la-laa!

Kjerringa med staven

 "Kjerringa med staven" har aldri vært en sang jeg har sunget på juletrefest, men jeg tar den nå med allikevel ettersom den er en del av denne kort-serien. Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie L, nr. 163. Ubrukt.

Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske, de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nilsens Norsk billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.  Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.

Jeg gikk meg over sjø og land

Vi fortsetter på juletrefestene og det er Milly Heegard som står bak dagens kort også. Børrehaug og Rønning, serie K nr. 160. Ubrukt.

Sangen har ukjent opphav, men alle kan den. Da mine barn var små pleide vi å synge den mellom middag og dessert på julaften for å få litt energi ut av ungene og for at vi voksne skulle få rydde av middagskoppene uten at ungene tok helt av. Noen ryddet og noen sang, fungerte så fint så!

Jeg gikk meg over sjø og land

der møtte jeg en gammel mann

han spurte så

han sagde så

hvor hører du vel hjemme?

Jeg hører hjemme i klappeland

i klappeland

i klappeland

og alle de som klappe kan

de hører hjemme i klappeland!

Eller trampeland, løpeland, hoppeland, hviskeland, ropeland - dere hadde sikkert noen egne varianter hos dere også!

Så går vi rundt om en enebærbusk

Nå er vi kommet til romjulen og skal på juletrefest!

Kortet er tegnet av Milly Heegard, utgitt på Børrehaug og Rønning,  serie K nr. 158. Ubrukt.

«Så går vi rundt om en enebærbusk» er en gammel sanglek. Sangen finnes også både i Danmark og Sverige. Lignende sanger finnes også i Nederland, Belgia og England (Here we go round the mullberry bush).

I Norge er sangen mest kjent som en julesang brukt i forbindelse med gang rundt juletreet. Når man synger denne så imiterer man samtidig bevegelsene til det man synger – vasker tøy, henger opp, stryker, vasker golv, går til kirke – og alle barn synes jo det aller morsomste er når «vi hjematt vi går, hjematt vi går!» fra kirke på søndag da alle løper i motsatt retning rundt juletreet.

Sangen har ukjent opphav.  

En engelsk julehilsen

På andre juledag er det mer løssluppent enn i går og vi slår til med en engelsk julehilsen! Kortet er gammelt for det står i frimerkeruta at portoen er 1 cent.

1. juledag

Da har julefreden senket seg i de tusen hjem og her på bloggen markeres dette med en engleskare av Jørgen Thorsrud. Børrehaug og Rønning, serie T 1160. Ubrukt.

Og straks var det hos englene en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden, i mennesker hans velbehag."

Jeg er så glad hver julekveld

Julaften feires med en av mine favorittjulesanger og jeg ble så glad da jeg fant et kort med denne på. Min mormor lærte meg nemlig denne (det første verset) da hun var på besøk hos oss en gang jeg var liten. Jeg må ha vært 4 år tenker jeg og husker godt at jeg krøp under dyna hennes om morgenen og hun sang den for meg til jeg kunne den. Etter det har jeg alltid hatt et spesielt forhold til denne julesangen.

"Jeg er så glad hver julekveld" er tegnet av Trygve Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Brukt, poststemplet 30 XII 54, portoen var på 15 øre og det har faktisk et julemerke også.

«Jeg er så glad hver julekveld» er blitt kalt «Barnas egen julesang». Den er den mest sugne av alle julesanger som er skrevet i Norge. Tradisjonen forteller at en julekveld på slutten av 1850-årene satt en ung kvinne på kjøkkenet på gården Øvre Sukkestad på Østre Toten og ventet på at hennes far skulle komme hjem. Han var et ærend nede i bygda, tradisjonen sier videre at han var dratt ned til Kapp for å hente julegjester som kom med «Skibladner». Den da splitter nye hjuldamperen gikk da også om vinteren så lenge Mjøsa var isfri.

Den unge kvinnen var Marie Wexelsen. Hennes far hadde vært forvalter på Hurdal glassverk. Da han sluttet i denne stillingen kjøpte han gården Sukkestad og bodde der resten av sitt liv.

Marie gjorde seg tidlig bemerket som forfatter. Hun var bare 26 år da hun i 1858 sendte ut sin første bok: «En liden julegave for Børn og Børnevenner». Men den boken som gjorde Marie Wexelsen til en etablert forfatter var romanen «Vesle Kari» som i årenes løp kom ut i 3 opplag.

Men la oss vende tilbake til kjøkkenet på Sukkestad den nevnte julekvelden! Vi må forestille oss at landskapet omkring var stille og fredfylt, som det nok er i dag en julaften i denne delen av bygda, et godt stykke fra riksveien. Ingen støy av biler var det i sledeskyssens tid. Kanskje snødde det stilt og lett. Fra kjøkkenvinduet kunne hun skimte lysene fra gårdene omkring - talglys som spredte sitt milde skjær ut i vinterkvelden. Talglys brant også på kjøkkenbenken der Marie slått seg ned med penn og papir. For nå var hun blitt grepet av den selsomme freden og høytiden som hviler over denne årets største kveld. Stemningen måtte få uttrykk i ord. Hun dyppet stadig pennen i blekkhuset og skrev – en enkel, barnslig sang som inneholdt hennes trosbekjennelse, hennes barnefromme, enfoldige religiøsitet. Hun tok juleevangeliet i enkle rim, med Jesusbarnet, Betlehemsstjernen og englesang. Som Sonja Hagemann skriver i sin bok om Marie Wexelsen: «En påminnelse om at Jesus er Guds egen sønn og en forsikring om at han til alle tider husker på de små og hører deres bønn. Også for dem skal han åpne sitt søte paradis».

Slik ble «Jeg er så glad hver julekveld» til. Den vakreste og mest sugne av alle norske julesanger for barn. Den kom første gang på trykk i hennes bok «Ketil, en julegave for de smaa», på Chr. Tønsbergs forlag 1860.

Boken vakte ingen større oppmerksomhet. Den kom ikke i nye opplag. Likevel var det denne lille barneboken som skulle gjøre hennes navn udødelig i Norge. Innledningsdiktet i boken var nemlig «Barnets julesang».

Jeg er saa glad hver julekveld

Thi da blev Jesus født

Da lyste stjernen som en Sol

Og Engle sang saa sødt

9 vers har denne sangen. Før kunne de fleste barn i Norge alle versene utenat. Det er vel neppe tilfelle i dag, men ett vers kan vel de fleste:

Da tenner moder alle lys

Så ingen krok er mørk

Hun sier stjernen lyste så

I hele verdens ørk

Disse strofene lever i vår bevissthet som selve innbegrepet av julaften i hjemmet, sier Sonja Hagemann. Men det er ikke bare teksten, men i like høy grad den vakre, fengende melodien som har gjort «Jeg er så glad hver julekveld» til en folkesang. Tonene er komponert av gudbrandsdølen Peder Knudsen, som i 1859 ble ansatt som musikkinstruktør i Kragerø og som derfra kom som organist til Ålesund samme året. Knudsens melodi ble sunget av et kor ved innvielsen av Skåtøy kirke i 1862.

Marie Wexelsen døde i Trondheim i 1911 og ble gravlagt på Krist kirkegård. Et gripende innslag i sørgetoget var en skokk skolebarn, som med tente lys i hendene sang «Jeg er så glad hver julekveld».

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Jeg slår faktisk til med to kort i dag siden det er julaften, for også Milly Heegard har tegnet et kort til "Jeg er så glad hver julekveld". Det er utgitt på Børrehaug og Remen, serie A, nr. 122. Poststemplet julen 1950, porto 10 øre og med julemerke fra Norske Kivnners Sanitetsforening. 

God Jul!

Glade jul, hellige jul

På lille julaften passer det godt å presentere "Glade jul, hellige jul" synes jeg. Noen vil kanskje si at den passer best på selve julaften, men da kommer en julesang som betyr noe spesielt for meg og som jeg er veldig glad i - så derfor ble lille julaften dagen for "Glade jul, hellige jul" her på bloggen.

Kortet er tegnet av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Ubrukt.

«Glade jul, hellige jul» er Ingemanns gjendikting fra 1850 av den østerrikske «Stille nacht, heilige nacht», som er verdens mest populære julesang overhodet.

Om sangens tilblivelse er det skrevet mange historier, mer eller mindre romantiske. Men fortalt med nøkterne fakta er historien som følger:

Teksten ble skrevet i 1818 av pater Joseh Mohr ved St. Nikolayskirken i Oberndorf i nærheten av Salzburg. Julaftens formiddag samme år spurte han sin venn, læreren og organisten Franz Gruber i nabolandsbyen Arndorf om han ikke kunne sette en melodi til denne teksten så de kunne presentere denne nye sangen allerede om natten ved høymessen i Mohrs kirke. Det gjorde Gruber, men da orgelet var gått i stykker som følge av at mus hadde gnaget hull på belgverket måtte de ordne seg på en annen måte: Mohr spilte på gitar og sang selv tenor mens Gruber sang bass.

Menigheten satt som fjetret etter at de siste sprø gitartoner døde hen. Det ble fullstendig stille i kirken. Den vidunderlige sangen hadde gjort dypt inntrykk på tilhørerne. Like etter jul kom en orgelbygger fra Tyrol for å reparere orgelet. Arbeidet tok noen dager og under oppholdet hørte han om den nye julesangen som alle hadde blitt så begeistret for og han lærte seg den utenat. Da han kom tilbake til Tyrol lærte han den videre til andre. Mellom 1828 og 1833 ble den trykt i et hefte med tittelen «Vier Ächte Tyrolelieder» - man mente det var en gammel folkesang, en Tyroler-lieder. Forfatter og komponist kjente man ikke. Så var det en sangkvartett bestående av fire søsken – tre piker og en gutt – fra Zillertal i Tyrol – som tok den opp i sitt repertoar og reiste rundt med den. Den gikk da under navnet «Geschwister Strasser’s Weinachtslied». Under denne tittelen ble den hurtig kjent i hele Østerrike og i det meste av Tyskland og da Ingemann oversatte den i 1850 kunne han ikke vite at det ikke var en gammel julesang.

I 1854 skjer så det, at de keiserlige musikere i Berlin ble spurt om de ikke likevel visste hvem som hadde skrevet den nå etter hvert så berømte sangen. De mente at det muligens kunne være Michael Haydn – Joseph Haydns lillebror – som hadde komponert melodien, men de skrev til Salzburg for å få nærmere beskjed. Der satte man så et større detektivarbeide i gang og man fant frem til den gamle læreren i Arndorf. Han kunne gi dem løsningen på gåten. Han skrev ned det han kunne huske om julaften 1818 og om den tyrolske orgelbyggeren som hadde vært det syngende bindeledd mellom Oberndorf og verden utenfor. Det er altså fra Franz Gruber selv vi har den lille historien.

Glade jul, hellige jul

Engler daler ned i skjul

Hit de flyver med paradis grønt

Hvor de ser hva for Gud er skjønt

Lønnlig i blant oss de går

Lønnlig i blant oss de går

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Du grønne glitrende tre god dag

I dag er det Gunnar Bratlie som har tegnet dagens julesangkort. Utgitt på Aune forlag og jeg tror det er poststemplet 15.12.54 (eller 64?). Det har gullkant og gulldekort og er riktig flott!

«Du grønne glitrende tre god dag» blir også kalt «Sang til juletreet». Melodien er av C. E. F. Weyse og teksten av Johan Krohn. Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842) var dansk komponist, født i Altona. Fra 1789 var han bosatt i Danmark, der han i 1805 ble organist i Vor Frue kirke i København.

Du grønne glitrende tre god dag!

Velkommen du som vi ser så gjerne,

Med julelys og med norske flagg

Og høyt i toppen den blanke stjerne!

:/: Ja, den må skinne,

For den skal minne :/:

Oss om vår Gud

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

O jul med din glede (3)

"O jul med din glede" er en populær sang og også Milly Heegard har illustrert denne. Utgitt på Børrehaug og Rønning, serie A nr. 124. Påskrevet, men ikke poststemplet eller datert.

4. søndag i advent

Nå nærmer det seg med stormskritt! Kortet på den siste søndagen i advent er et Star-Kort, copyright - serie 9043.0085. Ubrukt.

Det fjerde lys jeg tenner

Mens sneen daler ned

Og fire lys nå brenner

For kjærlighet og fred

Og alle lys som brenner

- på hav – i bygd – og by

Et gledens budskap sender

Nå er det jul på ny!

Forfatter ukjent.

Et barn er født i Betlehem

Som noen nå kanskje kjenner igjen er dagens julesang illustrert av Trygve M. Davidsen. Copyright S. Hammer, Oslo. Poststemplet 21.12.44, porto 10 øre.

«Et barn er født i Betlehem» er Grundtvigs gjendikting fra 1820 av middelaldersalmen «Puer natus in Betlehem». Grundtvig kalte sin gjendikting for «Jule-Sang for christne Børn», og han forsynte den med mottoet: «Det er godt å være barn i julen».

Den katolske salmen som siden 1300-tallet er blitt sunget som en vekselsang mellom presten og menigheten under midnattsgudstjenesten julenatt, ble i en dansk oversettelse så populær allerede i middelalderen, at Hans Thomisen lot den trykke i sin ellers sterkt anti-katolske salmebok  fra 1569. Denne danske oversettelsen ble sunget på en melodi fra 1300- eller 1400-tallet. I dag synger vi Grundtvigs gjendikting på en anonym tysk melodi fra omkring 1600.

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem

Ti gleder seg Jerusalem

Halleluja, halleluja!

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Kimer, I klokker (2)

Også Milly Heegard har illustrert "Kimer, I klokker". Børrehaug og Rønning, serie J nr. 156. Ubrukt.

Fra fjord og fjære

Jeg var ikke klar over at "Fra fjord og fjære" var en julesang engang! Men det var tydeligvis Milly Heegard da hun tegnet dette kortet, hun har riktignok valgt å ta med noen linjer av det andre verset. AS Kortforlaget, serie H 4529. Poststemplet julen 1952, porto 15 øre.

«Fra fjord og fjære» er en julesang skrevet av Magnus Brostrup Landstad. I 1856 gav han ut heftet: Jule-salmer saadanne som de agtes foreslaade til kirkeligt Brug. Her er «Fra fjord og fjære» utgitt for første gang. Denne salmen har blitt kalt den første norske julesalmen. Dette fordi julebudskapet her for første gang er plassert i et norsk vinterlandskap. På samme måte som andre av Landstads salmer vakte også «Fra fjord og fjære» motstand på grunn av språket. Mange så det som urett å bruke norske ord i salmene. Salmen blir sunget til en melodi av Hardenack Otto Conrad Zink komponert i 1801.

Jeg tar med de to første versene for å få med sitatet på kortet:

Fra fjord og fjære

fra fjell og dypen dal

et «Ære være!»

I dag gjenlyde skal.

Fra kirketårne

i fryds basuner støt

for Guds enbårne

som er i dag oss født;

nu er vi kårne,

nu er vi frelst av nød!

Til kirken samle

seg fra hver gård og grend

de unge, gamle,

av kvinner og av menn!

Vi ønsker eder

så glad en julefest,

Guds rikes gleder,

Guds fred i Jesus best;

hos hver som greder,

Vår Herre selv vær gjest!

(Kilde: Wikipedia)

Når dagen heller

Ingen julesang denne gangen heller, men jeg tror dette må være et verst den ukjente kunstneren har laget selv. Jeg har ikke funnet det noe sted i alle fall, men kortet er koselig, det har vintermotiv og har vært brukt som julekort. Mittet 5522, påkrevet, men ikke datert eller postsendt.

Nå tennes tusen julelys

"Nå tennes tusen julelys" har jeg faktisk på et fotografisk julekort. Norsk enerett: Inspirasjon, 3900 Porsgrunn. 708 N. Poststemplet 18.12.1979.

«Nå tennes tusen julelys» er en svensk sang, som etter krigen er blitt svært populær også i Norge. Den vakre melodien og den stemningsfulle teksten er skrevet i 1898 av Emmy Köhler.

Nå tennes tusen julelys

På jorden mørk og kald

Og tusen, tusen stråler og

I himlens høye hall

Du stjerne over Betlehem

La ditt milde skinn

Få lyse inn med håp og fred

Til hvert bedrøvet sinn

Til en tekst som Sigurd Muri skrev i 1963 brukes Emmy Köhlers melodi også som adventssalme (Norsk salmebok nr. 26).

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Denne finnes med flere litt ulike tekster vet jeg.

O jul med din glede (2)

Jeg har flere kort med O jul med din glede så det blir en reprise. Dessverre vet jeg verken kunstner eller utgiver på dette, men kortet er da koselig allikevel!

Sankta Lucia + 3. søndag i advent

Dessverre har jeg ikke fått tak i et postkort med Lucia-sangen, men dette koselige kortet tegnet av Ilon Wikland er da en god erstatning!

Ubrukt, utgitt på K. Hjelms förlag, 16469. Motivet er fra "Julsånger och lekar" (Brombergs).

Siden det er to merkedager på en gang i dag så må jeg faktisk ha to kort på bloggen i dag!

Det tredje adventssøndagskortet er utgitt av Norges Gotemplars ungdom, poststemplet 12.12.1983 og portoen var 1,- krone.

Det tredje lys jeg tenner

Med blikk mot stjernen vendt

Og lyset stjernen sender

- i Betlehem er tent

ukjent forfatter

Her kommer dine arme små

Dagens kort er tegnet av Milly Heegard, utgitt av Børrehaug og Remen, serie Anr. 121. Postsendt julen 1948.

«Her kommer dine arme små» ble skrevet av den store, danske salmedikteren Hans Adolf Brorson. Han var født i 1694 i det den gang tyskdominerte Sønder-Jylland og endte sine dager som biskop i Ribe i 1764.

En dag før jul i 1732 kom en bonde i et ærend til prestegården i byen Tønder, der Brorson var dansk prest. (Byen hadde også en tysk menighet) Bonden så seg nysgjerrig rundt i de fine stuene og bemerket noe ironisk til Brorson: «Det er vel ikke vanskelig for Hans Høyærvedighet å skrive vers om motgang og trengsel. Han vet vel ikke mye om slike ting personlig?»

Brorson tok stilltiende mannen ved hånden og førte ham inn i et annet rom. Her var det gitter for vinduene. Det var en celle de kom inn i! Og den som satt der var Brorsons unge sønn, som hadde vært sinnssyk siden han var tolv år. Sykdommen hadde gjort ham farlig for omgivelsene, og det var nødvendig å holde ham isolert. På den tiden var det ikke sykehus for slike tilfeller.

Bonden angret sikkert hva han hadde sagt. Nå så han at sorg og lidelse også kunne gjeste et vakkert hjem. Da han var gått satte Brorson seg til skrivebordet. Og inspirert av dagens tragiske møte med sønnen skrev han «Her kommer dine arme små».

Brorson visste mye om sorg og lidelse. Hans privatliv var rikt på begge deler. Det var ikke bare dette med den sinnssyke sønnen, ti av hans 16 barn døde tidlig og tidlig mistet han også sin hustru.

«Her kommer dine arme små» tilhørte en samling sanger som utkom i Tønder like før jul i 1732. Det var et beskjedent, lite hefte, trykt på simpelt papir. 32 sider inneholdt det – med i alt 10 sanger. Foruten «Her kommer dine arme små» var det bl.a. «I denne søte juletid», «Den yndige rose er funden» og «Mitt hjerte alltid vanker». Alle sammen berømte julesanger både i Danmark og Norge.

Brorson er fremfor andre blitt kalt julens dikter. Og ennå i dag stanser barn og voksne opp i gangen rundt treet og synger:

«Så står vi her i flokk og rad

Om deg vårt skjønne hjerteblad»

Melodien er komponert av J. A. P. Schultz i 1786.

Her kommer dine arme små

O’Jesus i din stall å gå

Opplys enhver i sjel og sinn

Å finne veien til deg inn

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Du tenner et lys

Dette er nok ingen julesang, men bare et vers kunstneren selv har laget. Kortet er tegnet av Gunnar Bratlie, utgitt på Aune, 53/4 og postgått joli 1954 står det på baksiden, porto 1954. Gullkant og gulldekor gjør kortet riktig staselig, så da får det bare våge seg at det har en blekkflekk nederst i venstre hjørne.

Det kimer nu til julefest (2)

Også Gunnar Bratlie har tegnet til "Det kimer nu til julefest" og dette motivet er fra Røros, med klokken og Bergstadens Sir i bakgrunnen. Utgitt av Aune Kunstforlag 557/53. Poststemplet 22.12.1962, porto 25 øre og med julemerke fra Norsk Folkehjelp.

Kimer, I klokker

"Kimer, I klokker" er en vakker sang og jeg synes dette kortet er vakkert også, men jeg aner ikke hvem som har tegnet det. Det står Enerett J. H. K. A/S. 2256/5 HTON på baksiden.

«Kimer, I klokker» er skrevet av Grundtvig, spesielt til bruk for gudstjenesten julemorgen. Han offentliggjorde teksten første gang i Dansk Kirketidende i 1856. Henrik Rung satte melodi til den i 1857.

Kimer, I klokker

Ja, kimer før dag i det dunkle!

Tindrer, I stjerner,

Som englenes øyne kan funkle!

Fred kom til jord,

Himmelens fred med Guds ord,

Æren er Guds i det høye!

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Der ligger et land

"Der ligger et land" er slett ingen julesang, den er en av våre fedrelandssalmer, men denne ukjente kunstneren har altså valgt å bruke det fjerde verset som tekst på dette julekortet. Norsk arbeide, serie nr. 2451. Poststemplet 19.12.1951, porto 15 øre.

"Der ligger et land" er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og melodien er av Rikard Nordraak. Sangen ble skrevet til 17. mai 1859 i Bergen, men ble delvis omskrevet i 1863. Jeg tar med det første verset selv om det altså ikke er noen julesang:

Der ligger et land mod den evige sne, 
i revnerne kun er der vårliv at se. 
Men havet går til med historie-døn, 
og elsket er landet som mor af søn.

O jul med din glede

"O jul med din glede" er her illustrert av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Postsstemplet 20 XII 44, frimerket er fjernet.

«O jul med din glede» er en av våre mest populære julesanger. Den har ikke fått plass i noen salmebok – lys og lett som denne sangen er – men i alle julesanghefter finner vi den. Det er virkelig glad jul når festkledde barn går rundt treet og synger «vi klapper i hendene, vi synger og vi ler». I noen kilder heter det at sangen – i likhet med Marie Wexelsens «Jeg er så glad hver julekveld» - ble skrevet på selveste julekvelden – av prestefruen Gustava Kielland. Hun var født i 1800 og levde til hun var nesten 90 år. Hun var prestefrue i Finnøy i Rogaland og i Lyngdal i Vest-Agder.

En julekvelds formiddag satt Gustava Kielland i prestegården i Lyngdal og la siste hånd på juleforberedelsene. Da hørte hun en av jentene i prestegården, en fattigjente som het Tone og som de hadde tatt til seg, synge ute i kjøkkenet. Det var en enkel, vakker melodi, og prestefruen  spurte Tone hva det var hun sang.

«Det er noe jeg har hørt Svenske-Stina hos landhandleren synge,» svarte Tone, «Det er visstnok en julesang, men ikke en alvorlig en, som våre. Jeg tror Stina synger ‘Viljen ni veta og viljen ni förstå’.»

Gustava Kielland ba Tone synge den om igjen. Hun ble grepet av den lyse, folkelige melodien og satte seg til klaveret og prøve å gjengi tonene. Hun lette seg frem over tangentene og med ett hadde hun melodien der og fikk den festet til notebladet.

Så satte hun seg til skatollet og det varte ikke lenge før arket var fullt av verselinjer. Hun satte seg ved klaveret igjen. Tonene fylte den julepyntede stuen og Gustava Kielland sang:

O jul med din glede og barnlige lyst

Vi hilser deg alle velkommen

Vi hilser deg alle med jublende røst

Ti tusener gange velkommen

Vi klapper i hendene

Vi synger og vi ler

Så gla’ er vi, så gla’ er vi

Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Jeg har for øvrig hørt at det opprinnelig ikke var «Så gla’ er vi», men «Så gladelig…» men hvorvidt det medfører riktighet er jeg usikker på.

2. søndag i advent

Utgitt på Mittet 6254, poststemplet 23.12.1963, porto 25 øre.

Det andre lys jeg tenner

Og ser på himlen blå

Når adventslyset brenner

Jeg julen venter på

ukjent forfatter

Å du salige, nådebringende julefest

"Å du salige, nådebringende julefest" er en gammel julesalme som er helt ukjent for meg. Den er her illustrert av Milly Heegard, Børrehaug og Rønning, serie J nr. 155. Ubrukt.

"Å du salige..." er en kjent og kjær julesalmen visstnok, den er også kalt "Den gamle julesangen". Melodien er en sicilianske folketone, "O Sanctissima". Teksten er skrevet av den tyske forfatteren og filantropen Johannes Daniel Falk (1786-1826). Han skrev ordene med tanke på de sårede soldater og hjelpeløse barn han tok seg av etter de fryktelige slagene ved Jena i 1806 og i Leipzig i 1813.

O, du herlige, o, du salige

Frelsebringende juletid!

Kristus har oss givet,

Lyset og livet,

Fryd deg, Fryd deg, o kristenhet!

O, du herlige, o, du salige,

Gledebringende juletid! 

Krist vår bror er vorden,

Bringer fryd til jorden,

Fryd deg, fryd deg, o kristenhet!

Denne finnes med flere ulike tekster.

O stjerne ha takk

 Denne sangen har jeg ikke klart å finne noe mer om enn at den har vært sunget ved en gudstjeneste i Bremnes kyrkje 15. desember 2013, men etter som Milly Heegard har tegnet dette kortet med noe av teksten til sangen så må det jo være en eldre sang. Børrehaug og Rønning, serie J nr. 154.

Det kimer nu til julefest

Tegnet av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo, påskrevet, men ikke postsendt eller datert dessverre,

«Det kimer nu til julefest» er N. F. S. Grundtvigs gjendikting – eller som han selv uttrykker det: frie fordanskning – fra1817 av Luthers julesalme «Vom Himmel hoch da komm ich hier», som Grundtvig gjennom mange år hadde vært svært begeistret for. Grundtvig hadde tidligere laget en oversettelse av Luthers salme («Fra Himlen høit komme vi her»), men det var hans senere gjendiktning, «Det kimer nu til julefest», som ble folkekjær. Ikke i den opprinnelige 24 vers lange form, men i en versjon på bare 9 vers, hvorav bare noen få synges i Norge i dag.

I 1850 skrev Grundtvigs venn, pastor C. Balle melodien til sangen.

Det kimer nu til julefest

Det kimer for den høye gjest

Som steg til lave hytter ned

Med nyttårsgaver: fryd og fred

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Deilig er jorden

"Deilig er jorden" er en av våre vakreste julesanger, selv om den opprinnelig ikke var en julesang. Kortet er tegnet av Trygve Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo, postgått (uleselig stempel), porto 15 øre.

Deilig er jorden

Deilig er jorden er Bernhard Severin Ingemanns gjendikting fra 1850 av den tyske sangen «Schønster  Herr Jesu», som nylig hadde vært publisert i et tysk tidsskrift. Det var Ingemanns venn, pastor Ferdinan Fenger som gjorde ham oppmerksom på denne tyske sangen og som foreslo ham å sette «nogle gode danske vers» på den «vidunderlige melodi». Ingemann offentliggjorde «Deilig er jorden» i Dansk Kirketidende den 8. september 1850. Melodien, som er anonym, stammer fra Schlesien og er fra 1700-tallet. Det er altså feil, det som ofte blir sagt, at det dreier seg om en gammel korsfarersang.

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Deilig er jorden

Prektig er Guds himmel

Skjønn er sjelenes pilgrimsgang

Gjennom de fagre

Riker på jorden

Går vi til paradis med sang

Deilig er den himmel blå

Dagens luke i julekortkalenderen skjuler "Deilig er den himmel blå", tegnet av Milly Heegard i 1942. Utgitt på Børrehaug og Rønning, serie A nr. 123.

Sangen er skrevet av Nikoali Frederik Severin Grundtvig, den opprinnelige teksten er fra 1810 og hadde 19 vers (!) med tittelen "De hellige tre konger", men i 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de 7 versene som brukes i dag. Melodien er skrevet av Jacob Gerhard Meidell og ble laget i 1853. Salmen står på nr. 93 i Norsk salmebok.

Dette er den første salmen Grundtvig skrev og den omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet mellom to av hans psykoser da han en ukes tid hadde fred i sinnet. Han fjerner seg fra snusfornuft og rasjonalisme og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.

Jeg tar med det første verset:

Deilig er den himmel blå

lyst det er å se derpå

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

:/: oss fra jorden opp til seg :/:

(Kilde: Wikipedia)

Jeg har også funnet følgende opplysninger om sangen:

Skrevet av Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (1783-1872) i 1850. Teksten er bygget på grunnlag av en 19 vers lang, fortellende sang, som han kalte «De hellige tre konger og som han i 1810 hadde skrevet til stor glede for barna i Udby sogn, der han var kapellan. Den begynte slik:

Kommer, små, og hører til!

Jeg for alle sjunge vil

Om så lys og mild en stjerne,

Jeg det ved, I høre gerne:

Himlen hører eder til.

Og den slutter med de to versene som også er det to siste i «Deilig er den himmel blå».

Den opprinnelige teksten med melodi ble ifølge Jørn Piø første gang trykt i 1846 i H. Chr. Hansens «Kortfattet musikklære for børn med lette Syngeøvelser og flerstemmige Sange til Skolebrug». Og det sies at det er Weyse som er komponisten. I 1853 tok A. P. Berggren (organist ved Trinitatis kirke) den omarbeidde – og altså nå så kjente tekst – med i sin samling «Aandelige Sange og Melodier», og han opplyser at «melodien er komponert omtrent 1840 av en gammel mann, som ellers aldri har gitt seg av med komposisjon». Berggren har imidlertid i sine private opptegnelser notert, at det var pensjonert kontrollør i Københavns tollvesen, Jacob Gerhard Meidell (1778-1859) som har skrevet melodien, men man har altså ikke følt seg foranlediget til å publisere navnet, skriver Jørn Piø.

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)