O stjerne ha takk

 Denne sangen har jeg ikke klart å finne noe mer om enn at den har vært sunget ved en gudstjeneste i Bremnes kyrkje 15. desember 2013, men etter som Milly Heegard har tegnet dette kortet med noe av teksten til sangen så må det jo være en eldre sang. Børrehaug og Rønning, serie J nr. 154.

Det kimer nu til julefest

Tegnet av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo, påskrevet, men ikke postsendt eller datert dessverre,

«Det kimer nu til julefest» er N. F. S. Grundtvigs gjendikting – eller som han selv uttrykker det: frie fordanskning – fra1817 av Luthers julesalme «Vom Himmel hoch da komm ich hier», som Grundtvig gjennom mange år hadde vært svært begeistret for. Grundtvig hadde tidligere laget en oversettelse av Luthers salme («Fra Himlen høit komme vi her»), men det var hans senere gjendiktning, «Det kimer nu til julefest», som ble folkekjær. Ikke i den opprinnelige 24 vers lange form, men i en versjon på bare 9 vers, hvorav bare noen få synges i Norge i dag.

I 1850 skrev Grundtvigs venn, pastor C. Balle melodien til sangen.

Det kimer nu til julefest

Det kimer for den høye gjest

Som steg til lave hytter ned

Med nyttårsgaver: fryd og fred

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Deilig er jorden

"Deilig er jorden" er en av våre vakreste julesanger, selv om den opprinnelig ikke var en julesang. Kortet er tegnet av Trygve Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo, postgått (uleselig stempel), porto 15 øre.

Deilig er jorden

Deilig er jorden er Bernhard Severin Ingemanns gjendikting fra 1850 av den tyske sangen «Schønster  Herr Jesu», som nylig hadde vært publisert i et tysk tidsskrift. Det var Ingemanns venn, pastor Ferdinan Fenger som gjorde ham oppmerksom på denne tyske sangen og som foreslo ham å sette «nogle gode danske vers» på den «vidunderlige melodi». Ingemann offentliggjorde «Deilig er jorden» i Dansk Kirketidende den 8. september 1850. Melodien, som er anonym, stammer fra Schlesien og er fra 1700-tallet. Det er altså feil, det som ofte blir sagt, at det dreier seg om en gammel korsfarersang.

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Deilig er jorden

Prektig er Guds himmel

Skjønn er sjelenes pilgrimsgang

Gjennom de fagre

Riker på jorden

Går vi til paradis med sang

Deilig er den himmel blå

Dagens luke i julekortkalenderen skjuler "Deilig er den himmel blå", tegnet av Milly Heegard i 1942. Utgitt på Børrehaug og Rønning, serie A nr. 123.

Sangen er skrevet av Nikoali Frederik Severin Grundtvig, den opprinnelige teksten er fra 1810 og hadde 19 vers (!) med tittelen "De hellige tre konger", men i 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de 7 versene som brukes i dag. Melodien er skrevet av Jacob Gerhard Meidell og ble laget i 1853. Salmen står på nr. 93 i Norsk salmebok.

Dette er den første salmen Grundtvig skrev og den omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet mellom to av hans psykoser da han en ukes tid hadde fred i sinnet. Han fjerner seg fra snusfornuft og rasjonalisme og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.

Jeg tar med det første verset:

Deilig er den himmel blå

lyst det er å se derpå

hvor de gylne stjerner blinker

hvor de smiler, hvor de vinker

:/: oss fra jorden opp til seg :/:

(Kilde: Wikipedia)

Jeg har også funnet følgende opplysninger om sangen:

Skrevet av Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (1783-1872) i 1850. Teksten er bygget på grunnlag av en 19 vers lang, fortellende sang, som han kalte «De hellige tre konger og som han i 1810 hadde skrevet til stor glede for barna i Udby sogn, der han var kapellan. Den begynte slik:

Kommer, små, og hører til!

Jeg for alle sjunge vil

Om så lys og mild en stjerne,

Jeg det ved, I høre gerne:

Himlen hører eder til.

Og den slutter med de to versene som også er det to siste i «Deilig er den himmel blå».

Den opprinnelige teksten med melodi ble ifølge Jørn Piø første gang trykt i 1846 i H. Chr. Hansens «Kortfattet musikklære for børn med lette Syngeøvelser og flerstemmige Sange til Skolebrug». Og det sies at det er Weyse som er komponisten. I 1853 tok A. P. Berggren (organist ved Trinitatis kirke) den omarbeidde – og altså nå så kjente tekst – med i sin samling «Aandelige Sange og Melodier», og han opplyser at «melodien er komponert omtrent 1840 av en gammel mann, som ellers aldri har gitt seg av med komposisjon». Berggren har imidlertid i sine private opptegnelser notert, at det var pensjonert kontrollør i Københavns tollvesen, Jacob Gerhard Meidell (1778-1859) som har skrevet melodien, men man har altså ikke følt seg foranlediget til å publisere navnet, skriver Jørn Piø.

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Når en pepperkakebaker..

Vi tjuvstarter litt med julebaksten selv om det ikke er desember før i morra og legger herved ut oppskriften på Pepperkaker. Kortet er tegnet av Ingrid Elf og motivet er riktig koselig!

Dette er ikke den oppskriften vi bruker så jeg kan ikke garantere for den altså, om du vil prøve den er fremgangsmåten som følger:

Rør margarin, sukker og sirup godt. Tilsett vann, krydder og natron og arbeid inn melet. Arbeid med deigen til den blir smidig. La deigen stå over natten. Kjevle ut deigen (ikke for tynt) og trykk ut kaker med form. Stek i varm ovn (250 grader) i 4 min.

Lykke til - jeg vil gjerne høre hvordan de smaker om du baker!

1. søndag i advent

Dagens kort er utgitt på Aune 142/8, posttemplet 2.12.1968, porto 40 øre.

Det første lys jeg tenner

Og ser på himlen blå

Når adventslyset brenner

Jeg julen venter på

ukjent forfatter

En liten nisse

Siden de to nissene som pleier å feire jul i dovinduet har dratt på hytta og skal feire jul der heretter, så tittet jeg litt ekstra da jeg var innom Fretex i går. De har jo satt frem masse julepynt nå. Blikket mitt falt fort på denne karen her, han er 15 cm høy og kostet hele 10,-.

Etter et par runder meg med selv ble han selvfølgelig med hjem.