Glade jul, hellige jul

På lille julaften passer det godt å presentere "Glade jul, hellige jul" synes jeg. Noen vil kanskje si at den passer best på selve julaften, men da kommer en julesang som betyr noe spesielt for meg og som jeg er veldig glad i - så derfor ble lille julaften dagen for "Glade jul, hellige jul" her på bloggen.

Kortet er tegnet av Trygve M. Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Ubrukt.

«Glade jul, hellige jul» er Ingemanns gjendikting fra 1850 av den østerrikske «Stille nacht, heilige nacht», som er verdens mest populære julesang overhodet.

Om sangens tilblivelse er det skrevet mange historier, mer eller mindre romantiske. Men fortalt med nøkterne fakta er historien som følger:

Teksten ble skrevet i 1818 av pater Joseh Mohr ved St. Nikolayskirken i Oberndorf i nærheten av Salzburg. Julaftens formiddag samme år spurte han sin venn, læreren og organisten Franz Gruber i nabolandsbyen Arndorf om han ikke kunne sette en melodi til denne teksten så de kunne presentere denne nye sangen allerede om natten ved høymessen i Mohrs kirke. Det gjorde Gruber, men da orgelet var gått i stykker som følge av at mus hadde gnaget hull på belgverket måtte de ordne seg på en annen måte: Mohr spilte på gitar og sang selv tenor mens Gruber sang bass.

Menigheten satt som fjetret etter at de siste sprø gitartoner døde hen. Det ble fullstendig stille i kirken. Den vidunderlige sangen hadde gjort dypt inntrykk på tilhørerne. Like etter jul kom en orgelbygger fra Tyrol for å reparere orgelet. Arbeidet tok noen dager og under oppholdet hørte han om den nye julesangen som alle hadde blitt så begeistret for og han lærte seg den utenat. Da han kom tilbake til Tyrol lærte han den videre til andre. Mellom 1828 og 1833 ble den trykt i et hefte med tittelen «Vier Ächte Tyrolelieder» - man mente det var en gammel folkesang, en Tyroler-lieder. Forfatter og komponist kjente man ikke. Så var det en sangkvartett bestående av fire søsken – tre piker og en gutt – fra Zillertal i Tyrol – som tok den opp i sitt repertoar og reiste rundt med den. Den gikk da under navnet «Geschwister Strasser’s Weinachtslied». Under denne tittelen ble den hurtig kjent i hele Østerrike og i det meste av Tyskland og da Ingemann oversatte den i 1850 kunne han ikke vite at det ikke var en gammel julesang.

I 1854 skjer så det, at de keiserlige musikere i Berlin ble spurt om de ikke likevel visste hvem som hadde skrevet den nå etter hvert så berømte sangen. De mente at det muligens kunne være Michael Haydn – Joseph Haydns lillebror – som hadde komponert melodien, men de skrev til Salzburg for å få nærmere beskjed. Der satte man så et større detektivarbeide i gang og man fant frem til den gamle læreren i Arndorf. Han kunne gi dem løsningen på gåten. Han skrev ned det han kunne huske om julaften 1818 og om den tyrolske orgelbyggeren som hadde vært det syngende bindeledd mellom Oberndorf og verden utenfor. Det er altså fra Franz Gruber selv vi har den lille historien.

Glade jul, hellige jul

Engler daler ned i skjul

Hit de flyver med paradis grønt

Hvor de ser hva for Gud er skjønt

Lønnlig i blant oss de går

Lønnlig i blant oss de går

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)