Jeg er så glad hver julekveld

Julaften feires med en av mine favorittjulesanger og jeg ble så glad da jeg fant et kort med denne på. Min mormor lærte meg nemlig denne (det første verset) da hun var på besøk hos oss en gang jeg var liten. Jeg må ha vært 4 år tenker jeg og husker godt at jeg krøp under dyna hennes om morgenen og hun sang den for meg til jeg kunne den. Etter det har jeg alltid hatt et spesielt forhold til denne julesangen.

"Jeg er så glad hver julekveld" er tegnet av Trygve Davidsen, copyright S. Hammer, Oslo. Brukt, poststemplet 30 XII 54, portoen var på 15 øre og det har faktisk et julemerke også.

«Jeg er så glad hver julekveld» er blitt kalt «Barnas egen julesang». Den er den mest sugne av alle julesanger som er skrevet i Norge. Tradisjonen forteller at en julekveld på slutten av 1850-årene satt en ung kvinne på kjøkkenet på gården Øvre Sukkestad på Østre Toten og ventet på at hennes far skulle komme hjem. Han var et ærend nede i bygda, tradisjonen sier videre at han var dratt ned til Kapp for å hente julegjester som kom med «Skibladner». Den da splitter nye hjuldamperen gikk da også om vinteren så lenge Mjøsa var isfri.

Den unge kvinnen var Marie Wexelsen. Hennes far hadde vært forvalter på Hurdal glassverk. Da han sluttet i denne stillingen kjøpte han gården Sukkestad og bodde der resten av sitt liv.

Marie gjorde seg tidlig bemerket som forfatter. Hun var bare 26 år da hun i 1858 sendte ut sin første bok: «En liden julegave for Børn og Børnevenner». Men den boken som gjorde Marie Wexelsen til en etablert forfatter var romanen «Vesle Kari» som i årenes løp kom ut i 3 opplag.

Men la oss vende tilbake til kjøkkenet på Sukkestad den nevnte julekvelden! Vi må forestille oss at landskapet omkring var stille og fredfylt, som det nok er i dag en julaften i denne delen av bygda, et godt stykke fra riksveien. Ingen støy av biler var det i sledeskyssens tid. Kanskje snødde det stilt og lett. Fra kjøkkenvinduet kunne hun skimte lysene fra gårdene omkring - talglys som spredte sitt milde skjær ut i vinterkvelden. Talglys brant også på kjøkkenbenken der Marie slått seg ned med penn og papir. For nå var hun blitt grepet av den selsomme freden og høytiden som hviler over denne årets største kveld. Stemningen måtte få uttrykk i ord. Hun dyppet stadig pennen i blekkhuset og skrev – en enkel, barnslig sang som inneholdt hennes trosbekjennelse, hennes barnefromme, enfoldige religiøsitet. Hun tok juleevangeliet i enkle rim, med Jesusbarnet, Betlehemsstjernen og englesang. Som Sonja Hagemann skriver i sin bok om Marie Wexelsen: «En påminnelse om at Jesus er Guds egen sønn og en forsikring om at han til alle tider husker på de små og hører deres bønn. Også for dem skal han åpne sitt søte paradis».

Slik ble «Jeg er så glad hver julekveld» til. Den vakreste og mest sugne av alle norske julesanger for barn. Den kom første gang på trykk i hennes bok «Ketil, en julegave for de smaa», på Chr. Tønsbergs forlag 1860.

Boken vakte ingen større oppmerksomhet. Den kom ikke i nye opplag. Likevel var det denne lille barneboken som skulle gjøre hennes navn udødelig i Norge. Innledningsdiktet i boken var nemlig «Barnets julesang».

Jeg er saa glad hver julekveld

Thi da blev Jesus født

Da lyste stjernen som en Sol

Og Engle sang saa sødt

9 vers har denne sangen. Før kunne de fleste barn i Norge alle versene utenat. Det er vel neppe tilfelle i dag, men ett vers kan vel de fleste:

Da tenner moder alle lys

Så ingen krok er mørk

Hun sier stjernen lyste så

I hele verdens ørk

Disse strofene lever i vår bevissthet som selve innbegrepet av julaften i hjemmet, sier Sonja Hagemann. Men det er ikke bare teksten, men i like høy grad den vakre, fengende melodien som har gjort «Jeg er så glad hver julekveld» til en folkesang. Tonene er komponert av gudbrandsdølen Peder Knudsen, som i 1859 ble ansatt som musikkinstruktør i Kragerø og som derfra kom som organist til Ålesund samme året. Knudsens melodi ble sunget av et kor ved innvielsen av Skåtøy kirke i 1862.

Marie Wexelsen døde i Trondheim i 1911 og ble gravlagt på Krist kirkegård. Et gripende innslag i sørgetoget var en skokk skolebarn, som med tente lys i hendene sang «Jeg er så glad hver julekveld».

(Kilde: Den fantastiske juleboken og julesangenes historie» Læseselskabet 1993)

Jeg slår faktisk til med to kort i dag siden det er julaften, for også Milly Heegard har tegnet et kort til "Jeg er så glad hver julekveld". Det er utgitt på Børrehaug og Remen, serie A, nr. 122. Poststemplet julen 1950, porto 10 øre og med julemerke fra Norske Kivnners Sanitetsforening. 

God Jul!